• Øystein Ormåsen

På toppturkurs med Wild Voss

Oppdatert: 30. sep. 2021

Vurderer du å melde deg på et skredkurs kommende vinter? Er du usikker på om det er noe for deg? I denne teksten forsøker vi å oppklare noen myter om skredkurs – og gir deg et innblikk i hva det vil si å være deltaker på et toppturkurs med oss. Til slutt svarer vi på noen typiske spørsmål som mange har om skredkurs generelt.

På toppturkurs i snøvær
På toppturkurs i Jordalen i friskt vintervær.

Er du klar for toppturkurs? Besøk vår nettside for mer informasjon og påmelding.


Toppturkurset steg for steg


Noen dager før kurset

Kursleder forbereder og sender ut praktisk informasjon til deltakere. Oppdateringen om forventet vær og snøforhold i området er kanskje den nyttigste. Vi presiserer hva slags klær og utstyr som trengs og hvilke tidspunkter som er viktige. Av og til tar vi en ringerunde til deltakerne hvis planen endres vesentlig.


Kursleder lager en kjøreplan for kurset, inkludert en plan B. Når forholdene krever det, setter vi av en dag til rekognosering i det aktuelle kursområdet. Kursleder og instruktører studerer skredvarsel, værmeldinger og observasjoner i RegObs nøye.

Noe av det som skjer før kurset starter. Planlegging og rekognosering.



Fredag kveld: Kursstart

Den første kvelden på kurset er viktig. Mange er spente, så det er viktig å få til en god start og bli trygge på hverandre. Vi gjennomfører en presentasjonsrunde, snakker om kursplanen og lufter våre forventninger. Vi tar oss tid til en kaffepause før vi gjennomfører en times teoriøkt om grunnleggende skredlære.

Kveldsøkt på toppturkurs.
Kursstart på toppturkurs. Etter presentasjonsrunde går vi gjennom kursplanen.

"Mange er spente, så det er viktig å få til en god start og bli trygge på hverandre".

Skredlære
Litt grunnleggende skredlære. Tusjpenn og papir funker fortsatt!

Den siste timen av fredagens kveldsøkt handler om turplanlegging. Vi gjennomgår viktige verktøy for turplanlegging: Skredkort, Varsom RegObs-appen og yr.no. Vi ser på ruta for toppturen neste dag, og blir enige om særlig viktige punkter (vurderingspunkter) underveis. Vi går gjennom pakkeliste og andre praktiske detaljer.

Gruppeoppgave - turplanlegging
Turplanlegging i små grupper.

Lørdag: Første turdag.

Dagen handler grovt sett om ferdighetstrening, ferdselsmønster og kameratredning. Vi er ute på tur hele dagen. Vi jobber aktivt med skredkortet underveis på turen. Før vi forlater parkeringsplassen gjennomgår vi grunnleggende bruk av sender/mottaker og gjennomfører dobbel gruppesjekk.


Turen går i rolig tempo, med mange stopp underveis. Vi bruker «aktiv sansing» til å fange opp tegn på skredfare og til å se etter det varslede skredproblemet. Vi legger merke til hvordan forholdene endrer seg etter hvert som vi vinner høyde.

På topptur i Vossafjella
Underveisvurdering. Vi ser etter ferske skred og tegn på fersk fokksnø. Skreieggi i bakgrunnen.

Underveisvurdering på toppturkurs
Underveisvurdering. Er dette skredterreng? Vurdering av mulig utløpsområde.

Ved lunsjpausen rigger vi oss til for scenariotrening på kameratredning. Vi prepper et «skredområde» og deler oss i grupper. Én gruppe graver ned dukker i skredet, den andre gruppa får i oppdrag å gjennomføre kameratredning med utgraving. Tidspresset skaper en realistisk øvelse som raskt avslører sviktende kommunikasjon eller manglende ferdigheter med sender/mottaker, søkestang og spade. Begge gruppene får prøve seg i begge rollene.


Mot slutten av dagen fortsetter vi mot toppen. Underveis håndterer vi eventuelt skredterreng med risikoreduserende tiltak og såkalt skikompismønster. Nedkjøringa gjennomføres i makkerpar, og med tydelig kommunikasjon om linjevalg, stoppesteder og faremomenter.

Topptur i ettermiddagssol.
På vei mot toppen i ettermiddagssol. Fra Øyastølsfjellet i Jordalen.

Lørdag kveld samles vi til oppsummering av dagen. Hva har vi lært? Hva lurer vi på? En halvtimes prat om et utvalgt skredtema etterfølges av en økt med turplanlegging for neste dag. Deltakerne gjør planlegginga gruppevis og mest mulig selvstendig.



Søndag: Andre turdag.

Den siste turdagen er det et poeng at deltakerne får være mest mulig selvstendige. Instruktørene inntar en tilbaketrukket rolle, men vil veilede ved behov. I korte trekk handler dagen om å kjenne igjen og håndtere det aktuelle skredproblemet. Aktiv sansing og våkne veivalg står høyt på agendaen.

Underveisvurdering på toppturkurs
Selvstendige vurderinger og veivalg hører med på dag to av toppturkurset.

Vi legger inn en økt med graving av snøprofil og studier av snøens lagdelinger. Inngående analyse av snødekket er ellers ikke pensum på dette kurset.

Snøprofil på toppturkurs
Vi graver snøprofil og undersøker snøens lagdeling.

Kommunikasjon i gruppa, beslutningsprosesser og ferdselsmønster er viktige stikkord resten av dagen.


Søndag ettermiddag samles vi til oppsummering av dagen. Vi evaluerer kurset, og snakker om hva som er en fornuftig vei videre. Utdeling av kursbevis og takk for laget.


Er du klar for toppturkurs? Besøk vår nettside for mer informasjon og påmelding.


Topptur i januar
Toppturkurs på Mjølfjell i januar, på vei mot Eilivseggi.


Spørsmål og svar om skredkurs

Vi gjennomfører evalueringer sammen med deltakerne etter alle våre kurs. Evalueringene har gitt oss en viss innsikt i ting mange lurer på når det gjelder toppturkurs. Her er noen utvalgte spørsmål og våre svar.


Hva er forskjellen på et toppturkurs og et skredkurs?

Et toppturkurs er et skredkurs som er spesielt tilpassa toppturinteresserte. Toppturkurset har som utgangspunkt at deltakerne ønsker å oppsøke terreng der vurdering av skredfare og bevisste veivalg er nødvendig for å gjennomføre en trygg topptur. På et toppturkurs gjennomgår vi skredlære mens vi er ute på topptur.

Glad skikjører på topptur
Topptur er topp! Fra Langeskrednovi i Øvstedal.

Andre skredkurs, for eksempel vårt dagskurs i terrengvurdering, har som utgangspunkt at deltakerne ønsker å styre unna alt skredterreng. På et sånt kurs handler det om å lære enkle metoder for å gjenkjenne og unngå skredfarlig terreng.



Hvordan kan jeg være sikker på at toppturkurset vil være nyttig?

Du som mangler grunnleggende kunnskap om skred, er garantert høy nytteverdi. Du som har en del kunnskap og turerfaring fra før, får mulighet til å bidra positivt til andres læring, og får testa om din turpraksis holder mål. Husk: Gode ferdigheter på ski betyr ikke at du gjør gode skredvurderinger.


Det er fristende å snu litt på problemstillinga, og spørre: Når øvde du sist på kameratredning med utgraving, systematiske vurderinger av skredterreng og analyse av skredproblem og alarmtegn? De fleste av oss gjennomfører toppturer uten bevisste vurderinger og gode gruppeprosesser.


Et toppturkurs gir en utsjekk på om din etablerte turpraksis er trygg og god. Her får du testa kunnskapen du har, under veiledning av erfarne instruktører. Et annet poeng er at du får kunnskap nok til å avdekke om og når turkameratene dine ikke gjør gode nok vurderinger. Du har kanskje vært med på en topptur der du mistenker at lederskikkelsen ikke har nok kunnskap om skred?



Jeg er redd for å være en sinke. Hvordan tar dere hensyn til ulike nivåer på kurs?

Alle er sinker i forhold til de beste, og alle kan bli bedre på noe. Etter kurset er du helt sikkert litt mindre sinke. Toppturkurset omfatter temaer som krever ulik kunnskap og ulike ferdigheter. Vår erfaring er at alle har noe å bidra med.

  • Kanskje du ikke er i toppform, men er veldig god til å beholde roen under stress? Da vil du være en ressurs når vi trener kameratredning og utgraving.

  • Kanskje du ikke er så god til å kjøre på ski, men har masse erfaring med kart og kompass? Da vil du være en ressurs når vi vurderer veivalg, distanser og skredterreng.

  • Kanskje er du skikkelig god på ski, men ikke så flink til å snakke i en gruppe? Ingen fare, da kan du bidra med teknikktips. Det er alltids andre som vil ta ledelsen i diskusjoner.



Hva er forskjellen på toppturkurs og en guida topptur?

Forskjellen er ikke alltid så stor. Kurs er åpne for alle, mens guida turer oftest er private grupper. På en guida tur er det ofte sånn at deltakerne ønsker å besøke en bestemt topp eller gjennomføre én bestemt turtype. Da er guidens overordnede mål å planlegge turen slik at deltakerne får innfridd sitt ønske – hvis forholdene tillater. Det betyr at tid ofte er knapp faktor, slik at antallet stopp underveis begrenses. Beslutninger og underveisvurderinger skjer i åpne prosesser, men det er guidens vurdering som til slutt blir avgjørende.

Gruppe på tur over Raundalsryggen
På guida tur over Raundalsryggen.

På et kurs er poenget å sikre mest mulig læring for alle deltakerne. Hovedmålet for kursleder er å innfri læringsmålene for kurset. Det betyr at ruta og toppen er mindre viktig, og at vi legger en fleksibel kursplan med rom for fortløpende endringer. Instruktøren på et kurs vil alltid forsøke å skape gode læringssituasjoner underveis på turen. Deltakerne har en aktiv rolle, og beslutninger treffes gjerne i felleskap.


Har du andre spørsmål om skredkurs? Send oss gjerne en epost, så kan vi oppdatere teksten!




271 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle