• Øystein Ormåsen

Unngå snøskred på vårskituren

Våren er perfekt for toppturer på ski. Sola står høyt og snøen ligger fortsatt dyp i fjellet. Men snøen lever sitt eget liv. Det er ikke sikkert at den varme sola har gjort snødekket trygt enda. Carlos og jeg fikk oss en tankevekker da vi fjernutløste et stort flakskred på turen vår i går. Her kan du lese vår gjennomgang av turen og lære mer om hvordan du forholder deg til skredproblemet som kalles vedvarende svakt lag.

Vårskitur i Vossafjella
På vårskitur i alpint terreng. Horndalsnuten i bakgrunnen.

Kl 12.48, onsdag 14.april 2021

«voooommmm!» «Hva var det?», sier Carlos, og ser på meg. Jeg rekker såvidt å svare «et drønn!» før vi hører vi enda et: «bvooooommmf!». Jeg snur hodet og ser at hele flanken øst for oss er i bevegelse. Jeg roper «Skred»! Carlos ser opp, roper «pass deg, Øystein!», før han snur på hælen og springer tilbake der han kom fra. Jeg trykker meg inntil klippen jeg står ved. Litt snø drysser over meg. Jeg kaster et blikk ned i fjellsida under oss og ser at snømassene har fått stor nok fart til å virvle opp en sky av snø rundt seg. Etter noen sekunder stopper det overraskende store skredet ved tregrensa, noen hundre meter lavere. Jeg ser Carlos i øyekroken, på trygg grunn. Jeg puster ut.

Flakskred
Flakskredet er et faktum. Skredmassene stopper ved tregrensa. Jeg stod omtrent samme sted da skredet gikk.

Rekognoseringstur

Carlos og jeg er ute og utforsker terrenget rundt Horndalsbotnen, nord for Horndalsnuten (1461). Her har vi vært mange ganger før. Vi har med oss toppturski, stegjern, øks, et tau og noe sikringsutstyr til både snø og fjell. I dette området skal vi arrangere Kurs i alpin skibestigning om snaue to uker. Planen denne dagen er å gjennomgå kursmomentene, finne egnede øvingsområder og ta noen gode bilder.


På en flate i dalbunnen stopper vi for å legge en plan. Den nedre, vestvendte delen av ryggen som leder mot Skipadalsnuten (1496) ser tiltalende ut. Terrenget reiser seg i avsatser mot ryggen høyere oppe, koblet sammen av små, oppstykkede snøfelt. Brattheten øker gradvis. Det ser ut til å være lite snø, og vi forventer at den sterke vinden fra vest og nordvest den siste tida har blåst vekk nysnøen og blottlagt skaren. Vi blir enige om et sporvalg som snirkler seg fra avsats til avsats. Vi synes det ser ut som grei skuring.

På vei mot Skipadalsnuten
Rekognseringsturen fortsetter opp ryggen mot Skipadalsnuten. Ruta til lunsjplassen snirkler seg opp fra høyre.

Følg rygg – vær trygg?

På en avsats litt over 1000 meter-koten nyter vi lunsj i ro og mak. Det er stille, lettskya og herlig turvær. Vi beundrer den flotte Horndalsnuten på den andre sida av Horndalsbotnen. For et flott område! Etter hvert gjør vi oss klare til å fortsette. Vi fester skiene på sekken, tar på oss stegjern og finner fram øksa. Rekognoseringen fortsetter.

Rett bortenfor lunsjplassen kommer jeg inn på mykere fokksnø. Her har det lagt seg opp et snøfelt som strekker seg mot noen klipper 15-20 meter over og til høyre for meg. Det er relativt bratt opp dit, så jeg blir stående en stund og vurdere om det er greit å krysse over til en berghammer tjue meter foran meg. Jeg konkluderer med at flanken er så liten og terrenget under meg såpass snilt at det er innafor å gå videre. Jeg venter på Carlos, som følger etter i mine fotspor. Drønn, drønn, skredet går.


Etter å ha summet oss ringer jeg til politiet for å varsle om skredet. Best å unngå unødvendige utrykninger. Deretter tar vi oss forsiktig opp mot fjellryggen for å studere skredbanen nærmere. Snøen vi stod på har ikke sklidd ut, men det er bare tjue korte meter til der skredet har rutsjet forbi. Vi slår fast at skredet har løsna i en bredde på minst 150 meter, og at flaket var omtrent 50 meter langt/høyt. Bruddkanten varierte i tjukkelse, men var kanskje 35 centimeter i gjennomsnitt. Det betyr at opp mot 3000 kubikkmeter snø – flere hundre tonn - løsnet og seilte ned i dalen under oss. Skredet skled på et skarelag, som har vært dekket av kantkornet snø.

En nærmere titt på skredbanen. Klikk høyre for flere bilder.



Skredforholdene

Carlos og jeg studerte skredvarselet på Varsom RegObs-appen (link til Google Play) før vi dro ut, slik vi pleier. Derfor visste vi at skredproblemet som vi måtte forholde oss til var «Vedvarende svakt lag – flakskred». Den varslede faregraden var satt til 2.


I skredvarselet kunne vi lese om et svakt lag av kantkorn som var under utvikling i snødekket. Flere av observasjonene som var meldt inn i RegObs pekte på funn av dette kantkornlaget over mildværsskaren fra påsken. Det store skredet i Myrkdalen 10.april ble utløst da nettopp dette svake laget ga etter.


På vei innover stølsveien mot Horndalen så vi et relativt ferskt flakskred i hengene nord for Vatnaknausen. Dette skredet hadde ikke gått søndag, da jeg var her sist. Det så ut til å være naturlig utløst, og var nokså stort (skredstørrelse 2). Vi så ingen andre ferske skred i området.



Hvordan dannes kantkorn?

For at et flakskred skal kunne løsne må det finnes et svakt lag i snødekket. Det må være bratt nok (over ca 30 grader) og snødekket må ha minst ett sammenhengende lag med snø over det svake laget. Det svake laget som skredvarselet nå referer til, består av kantkorn.


Det snør ikke kantkornet snø. Kantkorn er resultatet av en gradvis omdannelse av snøkorn. Motoren i denne prosessen er klarvær og kulde, og fuktighet som vandrer gjennom snødekket er drivstoffet.


Dannelse av kantkorn skjer altså når det er kjølig klarvær - og i hovedsak på to steder i snøen:

  1. Nærme bakken der snødekket er tynt.

  2. Der snødekket har «dampsperrer», for eksempel skarelag som samler fuktighet rundt seg.

Kantkornet snø er kantete iskorn som har veldig dårlige bindinger til nabokrystallene. Jo lenger omdannelsesprosessen får virke, dess større blir kantkornene. Slik blir det det svake laget enda svakere. Med andre ord: Skredfaren øker i løpet av flere dager med kjølig klarvær.



Hvorfor er det kantkorn i snødekket nå?

Rett etter palmehelga regnet det kraftig, selv høyt til fjells. Snødekket ble vått og kompakt. Deretter frøys det til og snøen fikk en hard skare. Det ferske laget av kantkorn befinner seg over denne skaren.


Om formiddagen andre påskedag kom det fuktig snø over 800-1000 meter. Deretter ble det gradvis kaldere. Snøgrensa krøp nedover, og vi kom inn i en lengre periode med kaldere vær. I denne kuldeperioden har vi fått flere omganger med nysnø og vind, hovedsakelig fra vest.


I det fuktige snølaget fra andre påskedag har kantkornlaget har fått utvikle seg. Der kantkornlaget har blitt dekket av stadig nye snøfall, får vi det som kalles et «vedvarende svakt lag» - altså et lag som ligger gjemt under snøen, beskyttet fra den varme vårlufta, dekket av snø som kan danne flakskred.


Vi blir ikke kvitt kantkorn-problemet før et nytt, kraftig mildvær har smeltet det vekk. I skyggefulle fjellsider kan det bety at problemet vil bestå lenge enda. I solvendte heng vil kantkornlaget snart bli eliminert (forhåpentligvis).



Hvordan håndtere problemet med kantkorn?

De to tydeligste faretegnene for skredproblemet «vedvarende svake lag» er drønnelyder i snødekket og ferske, naturlig utløste flakskred.


Drønnelyden oppstår når det svake laget av kantkorn kollapser, slik at luft presses ut av snøen. Ofte kan du høre hvordan drønnelyden sprer seg utover fra der du befinner deg. Da er det fare for at du kan utløse skred på lang avstand, selv om du står på flatmark. Dette kalles fjernutløsning av skred.


Naturlig utløste skred er naturens måte å fortelle oss at skredfaren er stor, og at vi må være forsiktige. På varsom.no sin snøskredskole kan du lære mer om vedvarende svake lag.


Det enkleste og sikreste er å unngå skredterreng så lenge det varsles om vedvarende svake lag. Da styrer du unna både bratthengene og utløpsområdene for skred. Det klarer du hvis du er flink til å bruke bratthetskartet på Varsom RegObs-appen, eller markerer på kartet ditt hvor skred kan løsne og skredmasser kan lande.

Skredforholdene i Vossafjella akkurat nå kalles «the expert trap». Det er under slike forhold selv eksperter bommer på vurderingene sine. Det kan være vanskelig å identifisere kantkornlaget i snødekket, og snødekkets oppbygging kan variere mye over små avstander. Noen ganger hører du ingen drønn, og du ser ingen ferske skred. Det betyr ikke at kantkornlaget ikke finnes – bare at det ikke lar seg påvirke så lett. Analyser av snødekket kan gi noen svar, men sånt krever dyp kunnskap.


Hvis du velger å ferdes i skredterreng under disse forholdene – her er noen sikkerhetstiltak:

  1. Gå ikke aleine i skredterreng!

  2. Husk ASSS: Alltid Spade, Søkestang og Sender/mottaker. Alle i gruppa trenger dette - og alle må ha trent på å bruke utstyret.

  3. Unngå terrengfeller. Dette er steder der det er ekstra kjipt å bli tatt av skred.

  4. Gå én og én forbi skredterreng. Det gjelder både i brattheng og utløpsområder.

  5. Hold deg på tjukt snødekke. Det er mindre sannsynlig å påvirke det svake laget hvis du har mye snø mellom skia og det svake laget. Dette er ikke så lett å få til i praksis.

  6. Vær god på ski! Å falle i et brattheng betyr at du påfører snødekket stor tilleggsbelastning i stedet for liten tilleggsbelastning. Det kan være nok til å løse ut skred.

  7. Velg solvendt terreng og unngå ettermiddagssola. De solvendte hengene vil tidligst bli kvitt kantkornlagene, og ved å være tidlig ute unngår du løssnøskredene som kommer om ettermiddagen.


Oppsummering

Her er noen punkter som Carlos og jeg tar med oss som læring fra turen vår.

  • Vi fjernutløste et skred som var mye større enn det noen av oss har opplevd før. Vi har begge lang erfaring fra turer i ulike fjellområder, men denne hendelsen overrasket oss og føltes skremmende.

  • Vi var i et kjent område, og følte oss trolig tryggere enn det vi burde på grunn av at vi hadde vært der mange ganger før. Dette er en velkjent "beslutningsfelle".

  • Vi la sporene våre på en rygg der snødekket var tynt. Der er det lettere å påvirke det svake kantkornlaget. Vi trodde ikke vi ville finne noe snølag over skaren – men det gjorde vi altså. Og det vi fant var veldig ustabile forhold.

  • Vi vandret til fots med stegjern. Da bærer ikke snøen oss like godt, og vi påvirker snøen dypere. Vi fjernutløste skredet fra et punkt med minst 50 cm snø over kantkornlaget.

  • Vi hadde et ønske om å ta gode bilder. Det kan ha påvirket konsentrasjonen vår underveis, og gjort at vi ikke var like påskrudd i våre fortløpende vurderinger av terrenget over og rundt oss.

Skredområde
Carlos ser tilbake på skredområdet (oppe til venstre). Deler av utløpsområdet ligger utenfor venstre bildekant.

Verken Carlos eller jeg synes at vi strakk strikken spesielt langt på denne turen. Vi tenker sjøl at vi ikke gjorde mange åpenbare feil. Men vi befant oss åpenbart i utfordrende terreng, med små marginer for feil. Da er det viktig å være ekstra på hugget i alle vurderinger. Det blir hovedkonklusjonen.


Vil du lære mer om alpine vårskiturer?

På alpin topptur
Carlos koser seg på alpin topptur

Den siste helga i april arrangerer vi "Kurs i alpin skibestigning". Kurset går som planlagt, men kursterrenget tilpasses de gjeldende skredforholdene. Carlos er kursleder. Det vedvarende svake laget må være nøytralisert for at vi skal kunne ferdes i bratt terreng på kurset.


1,191 visninger2 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon
  • White YouTube Icon

Wild Voss AS |  post@wildvoss.no | +47 93484041  | Org nr 916 006 500 

Dokumentasjon og vilkår