Topptur ved skredfare 3

Topptur ved skredfare 3

Vi som er glade i toppturer utvikler et nært forhold til værmeldinger og snøskredvarsler. Med håp og lengsel ser vi etter indikasjoner på sol og tørr nysnø kombinert med lav skredfare. Vi blir som oftest skuffet. Vi bor tross alt på Vestlandet. Nysnøen kommer ofte sammen med både regn og vind. Faregrad 3 ser ut til å være normalen i våre områder. Og da er det jo så farlige forhold at det er best å bli hjemme.

Eller?

I denne teksten får du tips til hvordan du kan komme deg ut på trygge toppturer, også ved faregrad 3. Jeg tar utgangspunkt i en topptur jeg ledet for Voss Utferdslag 30.januar.

Faregrad 3 er ikke uvanlig. Øystein presenterer bakgrunnen for denne teksten.

Forutsetninger

Husk at faregraden i seg selv gir veldig lite nyttig informasjon. Det er snøskredproblemet som er det viktigste innholdet i snøskredvarselet. Det finnes 7 ulike snøskredproblemer (varsom.no). Noen snøskredproblemer er lettere å håndtere enn andre. Jeg baserer denne teksten på to viktige forutsetninger:

  1. Det varslede skredproblemet er fokksnø – flakskred eller nysnø – flakskred.
  2. Det finnes ikke vedvarende svake lag i snødekket.

Med andre ord: Snøskredfaren vi her snakker om er direkte knyttet til et forbigående værsystem, vanligvis i form av et lavtrykk som passerer. Slik er det vanligvis på Vestlandet. Disse skredproblemene er ikke så vanskelige å håndtere.

Når skredproblemet er vedvarende svake lag (varsom.no), er det nødvendig å gjøre andre vurderinger enn det jeg gjør i denne teksten. Vedvarende svake lag er mye vanskeligere å håndtere.

Jeg utelater våte skred fra denne teksten fordi våte skred oppfører seg annerledes.

Topptur ved Upsete. Wild Voss toppturkurs.

To aktuelle snøskredproblemer

Fokksnø – flakskred

Fokksnø er skapt av vind som flytter snø. Det kan skje mens snøværet pågår, eller når det blåser i et område der det ligger løs snø på snøoverflaten. Et gammelt ordtak sier at «vinden er skredets byggmester». Da er det fokksnø man snakker om.

Fokksnø finner vi i leheng. Et leheng er en skråning som ligger beskyttet fra vinden, det vil si at skråningen vender bort fra vinden. Hvis det blåser vestavind, kommer vinden fra vest. Da finner vi leheng i skråninger som vender mot øst. Vi kaller dette også østvendte heng. Her finner du derfor fokksnøen når det blåser vestavind.

Fokksnø dannes ved at vinden henter snøkrystaller i åpne områder der vinden får godt tak. Krystallene fraktes av sted mens de knuses til mindre biter. Til slutt lander de i et leheng og fester seg til hverandre. Det dannes bindinger i snøen. Bindingene gjør at snøen nå kan danne fokksnøflak og løsne som flakskred.

Fokksnø kan være så hard at vi knapt setter skispor i den. Men den kan også være så myk at vi synker dypt nedi og tenker at det er fint skiføre.

Tips: Fokksnøproblemet er vanligvis lett å avsløre, så lenge du har sikt. Se etter småskavler, komethaler, avblåste terrengformasjoner, «dyner» eller jevne, hvite snøflater. Dette er indikasjoner på at snøen enten har blåst vekk eller samlet seg som fokksnø. Fokksnøflak finnes da i området.

Nysno-flakskred

Nysnø – flakskred

Nysnø finner vi etter at et lavtrykk har gitt nedbør som snø. Dersom vinden har vært generelt svak, og nedbørsmengdene store nok, vil snøskredproblemet være nysnø-flakskred.

Det er ofte lett å overse at nysnøen kan løsne som flak, fordi vi tror at snøen er for løs til det (uten bindinger). Vi må derfor være ekstra på vakt når dette er skredproblemet. Overgangen fra løssnø (uten bindinger) til myke fokksnøflak (med bindinger) kan være vanskelig å legge merke til.

Det kan dannes bindinger i nysnøen ved at vinden akkurat har vært sterk nok til å flytte litt på den, eller ved at temperaturen stiger litt. Det er spesielt viktig å følge godt med når du passerer tregrensa på vei opp. I skogen er snøen ofte løs, men over tregrensa har vinden kanskje påvirket snøen og skapt myke fokksnøflak. Disse kan det være ekstra lett å løse ut som flakskred.

Tips: Legg merke til snødybden rundt skiene og stavene. Hvis snødybden varierer eller blir brått dypere, så er det trolig fordi du har kommet inn i vindpåvirket snø. Da har du funnet skredproblemet.

Oppskrift på en sikker topptur

Grunnen til at vi trenger et mønster (oppskrift) for å ferdes sikrere i skredterreng er at vi er mennesker. Vi mennesker lar oss i altfor stor grad styre av følelser – også i jakta på flott skikjøring. Dermed har vi lett for å ta kjappe beslutninger basert på følelser istedenfor å stoppe opp og gjøre rasjonelle og grundige vurderinger.

I de aller fleste dødelige skredulykker har skredofrene klart å overse flere åpenbare tegn på skredfare. Følgende oppskrift tar utgangspunkt i Werner Munter sin 3×3 Filtermetode, og de tilpasninger som har blitt formulert på varsom.no sine skredkort (varsom.no). Skaff deg skredkortet du også – og bruk det!

Trinn 1: Planlegg turen.

Poenget med turplanlegginga er å forberede seg mentalt på hva som kommer – det vil si å lage seg et sett av forventninger om turen. Når du har etablert forventningene, er det lettere å legge merke til uventede ting og alarmtegn underveis på turen (varsom.no). Husk også å legge en god plan B. Den må være attraktiv nok til at du ikke låser deg til plan A. nnTurplanleggingen består av følgende 3 hovedpunkter:

  1. Hvordan blir vær- og snøforholdene (sjekk yr.no og Varsom RegObs). Hva er skredproblemet? Kommer dere til å ha god sikt?
  2. Hvordan er terrenget du skal på tur i? Hvilken terrengklasse (KAST)? Skredterreng? Finnes det terrengfeller? Hvor må dere være ekstra forsiktige?
  3. Kjenner du alle i gruppa? Er dere enige om målet med turen? Hvordan står det til med skiferdighetene? Har dere nødvendig skredutstyr, og kan dere bruke det? Finner dere fram i dårlig sikt? Har noen vært i området før?

Turplanlegging, del 1. Vurder vær og forhold. Studer snøskredvarselet på varsom.no.

Turplanlegging, del 2. Vurder terrenget og planlegg mulige ruter. Studer kart på UT.no.

Turplanlegging, del 3. Hvem er gruppa som skal på tur sammen?

Trinn 2 – turstart: Samle inntrykk, snakk sammen og revider turplanen.

  • Er alle fysisk og mentalt klare for turen?
  • Har alle husket nødvendig utstyr?
  • Er været og forholdene som forventet? God sikt?
  • Ser dere tegn på skredaktivitet eller skredfare i området?
  • Ser dere tegn til skredproblemet som er varslet?
  • Gjennomfør gruppesjekk med sender/mottaker.
  • Bli enige om hva som skal til for å iverksette plan b.

Trinn 2 – turstart. Planen møter virkeligheten. Gjør justeringer om nødvendig.

Trinn 3 – Underveis. Vurdering av individuelle terrengformasjoner

Stopp før du går inn i skredterreng/brattheng og vurder situasjonen:

  1. Er det skredterreng forut? Brattheng eller utløpsområde?
  2. Finnes skredproblemet her?
  3. Finnes det terrengfeller under oss?
  4. Kan gruppa håndtere dette terrenget?
  5. Hvorfor er det trygt å passere? Har noen en dårlig magefølelse?

Husk: Ikke utsett mer enn én person av gangen for skredfare. Observer hverandre og gjør gode avtaler. Stopp på trygge stoppesteder.

Trinn 3 – første vurderingspunkt. Utløpsområder nær Upsete.

Trinn 3 – andre vurderingspunkt. Utløpsområder nær Jernhusvatnet

Trinn 3 – tredje vurderingspunkt. Vestvendt brattheng.

Oppsummering

Nøkkelen til trygge toppturer ved faregrad 3 ligger i grundig turplanlegging og gode underveisvurderinger. Se videoen nedenfor for en grundigere oppsummering.

Trenger du mer kunnskap om skred og skredfarevurderinger? Da bør du melde deg på et skredkurs. Sjekk ut vårt kurstilbud her, eller ta kontakt for å avtale et spesialtilpasset kursopplegg.

Du kan også bli med oss på guida topptur – da oppsøker vi fjellet med de beste snøforholdene og legger inn læringsmomenter underveis.

Oppsummering av turen – viktige læringspunkter

Relaterte innlegg

toppturkurs

På toppturkurs med Wild Voss

Raundalsryggen Skipadalsnuten

Raundalsryggen

Horndalsnuten i bakgrunnen.

Unngå snøskred på vårskituren